kredittvurdering.jpg
  1. Start
  2. Forbrukslån
  3. Kredittvurdering, hva betyr det egentlig?

Kredittvurdering, hva betyr det egentlig?

re:member forbrukslån

65 000 kr o/ 5 år nom. rente 12,55 % / Eff. 13,87 %. Kostnad 23 855 kr. Totalt 88 855 kr.

Når du skal søke om lån er det vanlig at det foretas en kredittvurdering av betalingsevnen din. Men hvor mye vet du egentlig om det? Hvilken informasjon kan samles inn og hvem kan se opplysningene, er blant spørsmålene vi svarer på.

Kredittsjekk og kredittvurdering er to ord som brukes mye om hverandre. Begge termene betyr at en kreditor får tilgang til dine kredittopplysninger, men faktisk er det en liten forskjell. Mens en kredittvurdering er en analyse av din generelle betalingsevne, blir det i en kredittsjekk undersøkt om du har en akseptabel inntekt og negative betalingsanmerkninger registrert. Den vanligste grunnen til at noen tar en kredittvurdering av deg, er at du har søkt om lån eller kreditt i form av kredittkort eller forbrukslån.

Hvem sitter på informasjonen om kredittopplysningene mine?

I utviklede land har stort sett alle økonomisk aktive mennesker en kredittrating. I Norge er det slik at kredittopplysningsbyråene har en kredittkarakterutskrift på omtrentlig 4,2 millioner nordmenn. Det er nemlig de som sitter på opplysninger om deg.

Opplysningene blir blant annet hentet fra folkeregisteret, og Brønnøysundregisteret om du for eksempel er registrert med et enkeltmannsforetak. Andre kilder er skattedirektoratet, Norsk Eiendomsinformasjon, inkassoselskaper og forliksrådet. De kan også hente informasjon fra dommer i saker som handler om pengekrav.

Hvordan regner de ut min kredittscore?

Hensikten med en kredittvurdering er som nevnt å analysere din generelle betalingsevne. Kredittopplysningsbyråene beregner en kredittscore for å se hvem som statistisk sett har lavest sannsynlighet for å misligholde, og motsatt. Poenget er å unngå å gi kreditt til de som har størst risiko for mislighold.

Kredittopplysningene som er innhentet om deg blir bearbeidet og brukt til å regne ut kredittscoren. Det er vanlig at kredittverdighet måles på en skala fra 0 til 100, men det er også kredittopplysningsbyråer som opererer med andre skalaer. De viktigste og mest brukte elementene i utregningen er alder, hyppige adresseendringer, ujevn inntekt, om du er innehaver av et enkeltmannsforetak, om du har betalingsanmerkninger eller inkassokrav.

Les også om hva du må gjøre om du har fått et inkassovarsel her.

Hvilke opplysninger gis i en kredittvurdering?

Kredittopplysningsbyråene kan gi ut følgende informasjon om privatpersoner:

  • Din folkeregistrerte adresse

  • Skatteligning som er basert på opplysninger fra Skattedirektoratet. Altså alminnelig inntekt, skatt, skatteklasse og formue

  • Beregnet bruttoinntekt

  • Næringsinteresser som er registrert i Brønnøysundregisteret

  • Betalingsanmerkninger for eksempel inkasso, utlegg og lønnstrekk

Hvem kan få tilgang til kredittopplysningene mine?

Faktisk er det slik at alle med et såkalt “saklig behov” for kredittopplysningene dine kan få tilgang til dem. At du søker om et forbrukslånkredittkort, inngår en avbetalingsordning, eller tegner nytt abonnement på for eksempel mobiltelefoni, blir sett på som saklige grunner hos kredittopplysningsbyråene.

I følge Datatilsynet skal det som hovedregel foreligge en kredittsituasjon. Men det finnes noen tilfeller der det er mulig å kredittsjekke en person uten at det er en kredittsituasjon som ligger til grunn. Først og fremst gjelder dette stillinger der søker har et stort økonomisk ansvar. Det er imidlertid ikke lovlig å sjekke alle kandidater og heller ikke alle som har stilt på intervju for en slik stilling.

I utgangspunktet er det heller ikke lov å kredittsjekke potensielle leietakere, men det finnes unntak. Et eksempel er om utleie skjer gjennom en utleiemegler.

Hvor lenge kan kredittopplysninger lagres?

I Norge er det personregisterloven som regulerer dette. Den sier at opplysninger som hovedregel ikke kan være eldre enn tre år. Fordringene skal også slettes fra registeret innen ett år etter at fordringen er gjort opp.

Dersom det er uriktige opplysninger er det kredittopplysningsbyrået som skal slette feilinformasjonen. De må nemlig ha faste rutiner som sikrer kvaliteten i disse registrene.

Hvordan vet jeg hvem som har sjekket kredittopplysningene mine?

I henhold til norsk lovgivning har du krav på å se hvem som har sjekket kredittopplysningene dine. Dette kalles for et gjenpartsbrev og gir informasjon om hvilke opplysninger som er gitt ut, hva kilden for opplysningene er, og hvem som har innhentet kredittopplysningene.  

Dersom du mottar et gjenpartsbrev, og ikke forstår grunnlaget for å ha blitt kredittsjekket, kan du sende inn en klage til virksomheten som har bedt om kredittvurderingen.

Kan jeg kredittsjekke meg selv?

Det er fullt mulig å finne ut hvilke opplysninger om deg selskapene sitter på. Når du foretar en kredittsjekk av deg selv, vil du få en utskrift av opplysningene til din folkeregistrerte adresse, eventuelt e-postadressen som er registrert på deg. Dette er for å sikre at ingen utgir seg for å være deg.

Finner du ut at det er noe feilaktig informasjon, kan du be om at byrået retter opp dette i databasen sin.

Kredittvurdering ved søk om forbrukslån

I utgangspunktet er det slik at alle banker og andre låneinstitusjoner foretar en kredittsjekk av søkere. Dersom du søker om et forbrukslån og har en betalingsanmerkning vil du normalt alltid kategoriseres som ikke kredittverdig, og du vil derfor ikke få innvilget lånet.

Søker du om forbrukslån fra re:member vil det bli gjort en kredittvurdering av deg. I tillegg til å se om du er kredittverdig, vil den være med å bestemme hvilken rente du får på lånet – fra 7,95 til 19,95 %. Du kan låne fra 10 000 til 350 000 kroner uten sikkerhet.