14 ting du må vite om gjeldsregisteret

1. juli 2019 trådte de nye gjeldsregisteret i kraft i Norge. Registeret skal gi finansforetak oversikt over all forbruksgjeld, og målet til Finanstilsynet er å dempe den høye gjelden rundt om i norske hjem. Samlet har vi nordmenn over 110 milliarder kroner i usikret gjeld.

Med de nye gjeldsregistrene får banker og finansinstitusjoner et bedre grunnlag for å vurdere låne- og kredittkortsøknader enn de har hatt til nå.

Det var faktisk to registre som trådde i kraft 1. juli. Det ene heter Gjeldsregisteret AS og inneholder informasjon om alle personer i Norge som har usikret gjeld, det vil si alt fra kredittkort, fleksible lån, forbrukslån, til andre kreditter. Det andre registeret heter Norsk Gjeldsinformasjon AS og fungerer som en spørreportal hvor for eksempel banker kan gjøre oppslag på enkeltpersoner for å få en oversikt over usikret gjeld.

Boliglån, billån, båtlån og andre tilsvarende kreditter som er sikret ved panterett omfattes ikke av gjeldsregisteret, men vil forhåpentligvis inkluderes senere.

#1 Hvem kan bruke gjeldsregistrene?

Som privatperson kan du logge inn på Gjeldsregisteret AS eller Norsk Gjeldsinformasjon AS og få en oversikt over din usikrede gjeld. Samtidig kan finansforetak (banker, kredittforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak mv.) gjøre oppslag når de skal vurdere en ny kreditt- eller lånesøknad. Gjeldsregistrene gir finansforetak bedre grunnlag for å kunne vurdere lånesøknaden slik at de kan gi en mer korrekt kredittvurdering av hver enkelt søker.

#2 Hva kan finansforetak se i gjeldsregisteret?

Finansforetak har et noe begrenset innsyn i registrene i forhold til enkeltpersoner og offentlige myndigheter. Finansforetaket får anonymisert data knyttet til fødselsnummer, det vil si at de ikke kan se navn på foretaket som har innvilget kreditten, kontonummer for kreditten eller kontonavn. De kan imidlertid se informasjon om opprinnelig lånebeløp eller innvilget kreditt, saldo, gjenstående betalingstid, nominell rente og faste omkostninger på oppslagstidspunktet.

#3 Er det lurt å beholde kredittkort selv om de er ubrukte?

Det avhenger av om du tenker å bruke kredittkortet i nær fremtid, eller om du tenker å søke om annen kreditt eller lån. Det er viktig å være oppmerksom på at kredittgrensen på kredittkortet, selv om det ikke er brukt, vil utgjøre kreditt/gjeld som må medregnes for finansforetak ved vurdering av din totale gjeld. Med andre ord har du en kredittgrense på 100 000 kr som du ikke har brukt noe av, så dette medregnes som gjeld i henhold til forskrift om forsvarlig utlånspraksis. Men dette er ikke noe problem for deg dersom du ikke planlegger å søke om nye lån eller du ønsker å refinansiere annen gjeld.

#4 Blir det vanskeligere å få innvilget kredittkort og forbrukslån når du er i gjeldsregistreret?

Det blir ikke nødvendigvis vanskeligere å få innvilget kreditt- eller lånesøknad, men Gjeldsregistrene skal bidra til bedre oversikt over usikret gjeld og en bedre forståelse av kredittsøkers totale gjeldsgrad. Noen vil nok oppleve det som vanskeligere å få kreditt, men det vil til syvende og sist være til deres eget beste.

#5 Får jeg informasjon når noen sjekker min gjeld i gjeldsregistret?

På samme måte som du mottar informasjon fra kredittopplysningsselskaper når noen har tatt en kredittsjekk av deg, vil du også motta et gjenpartsbrev når noen har sjekket din gjeldsgrad i gjeldsregistrene. Unntaket er når det er offentlige myndigheter som har gjort oppslaget.

#6 Når vil det være dumt å ha flere kredittkort?

Hvis du planlegger å søke om kredittkort, forbrukslån eller å refinansiere annen gjeld, så bør du ikke ha for mange åpne eksisterende kreditter fra før. Dette gjelder særlig om din eksisterende gjeldsgrad, inkludert sikret gjeld, er høy sammenlignet med dine inntekter. Dersom du har mange ubrukte kredittrammer så vil dette spille inn på en søknad om ny kreditt.  

#7 Hva skjer i registeret når gjeld er innfridd?

Dette varierer ut fra hvilken gjeld du har. Når et forbrukslån er nedbetalt fjernes denne helt fra gjeldsregistrene. Dersom du har et kredittkort vil det ikke ha noe å si om du nedbetaler utestående saldo eller ikke, ettersom finansforetak er lovpålagt å medregne tilgjengelig kreditt (kredittgrensen) som utestående gjeld.

#8 Hva slags gjeld rapporteres inn til gjeldsregistrene?

All usikret gjeld rapporteres inn til gjeldsregistrene. Det vil si kredittkort, forbrukslån, handlekontoløsninger og rammekreditter. Denne informasjonen oppdateres jevnlig. Som privatperson er det ikke mulig å sende egne eller andres opplysninger manuelt til gjeldsregistrene. 

#9 Når blir gjelden registrert i gjeldsregisteret?

Med en gang et nedbetalingslån er registert, rammekreditten er gjort tilgjengelig for kunden eller det er registrert en saldo på et kredittkort, skal dette meldes ifra med en gang til Gjeldsregisteret. Det samme gjelder dersom det gjøres endringer i eksisterende kreditt- eller låneavtaler.

#10 Gis det opplysninger i gjeldsregistrene hvis jeg alltid betaler ned kredittkortgjelden innen forfall?

God betalingsvilje og positiv betalingshistorikk fremkommer i utgangspunktet ikke i gjeldsregistrene. Det samme gjelder negativ betalingshistorikk, herunder betalingsanmerkninger. Av registrene vil det fremkomme om en kreditt er sperret, som kan være et varsel om at det foreligger noe unormalt. Men, en sperret kreditt er sperret tolkes ikke nødvendigvis negativt, da det kan være mange grunner til at en ønsker å sperre kredittkortet, og så frivillig f.eks. dersom en har mistet eller blitt frastjålet kredittkortet sitt.

#11 Hva bør jeg gjøre når jeg ønsker å søke om lån, refinansiering eller kredittkort?

Planlegger du å søke om kredittkort, lån eller refinansiering gjelder det å ikke ha for mange åpne usikrede kreditter (og som da er registrert på deg i registrene). Når det gjelder refinansiering bør du sjekke vilkår og betingelser på din eksisterende gjeld og på refinansieringstilbudet for å kunne sammenligne og velge det alternativet som har de beste betingelsene for deg. Har du ubrukte kredittkort bør du vurdere å stenge ned dette hvis du tror det har innvirkning på beregningen av din økonomi.

#12 Hvorfor innføres gjeldsregistrene, og hvorfor inkluderes ikke boliglån?

Det er den økte forbruksgjelden i norske husholdninger og økt mislighold av gjeld som har fått myndighetene til å reagere. Målet med de nye gjeldsregistrene er å bremse den negative utviklingen av for høy forbruksgjeld. Flere land i Europa har allerede slike registre, så dette er ingen nyskapning i markedet.

Når det gjelder hvorfor ikke boliglån og annen sikret gjeld er med i registrene, er grunnen så enkel at myndighetene først vil se hvordan gjeldsregistrene for usikret gjeld fungerer. Hvis det blir en suksess, vil de nok se på muligheten for å få sikret gjeld inkludert i gjeldsregistrene.

#13 Hvordan sendes mine data mellom Entercard og gjeldsregistrene?

Det er et stort fokus på sikkerheten knyttet til dine personopplysninger som sendes mellom foretak som gjør oppslag i Gjeldsregistrene, herunder kravene til håndtering av personopplysninger i personopplysningsloven/GDPR. All persondata blir sendt kryptert mellom aktørene. Det er et sikkert system som hindrer at dine data kommer på avveie og blir tilgjengelig for uvedkommende. I tillegg gjelder reglene om finansforetaks taushetsplikt. 

#14 Hvor lenge lagres informasjonen i gjeldsregisteret?

I utgangspunktet skal all informasjon slettes i gjeldsregisteret når det ikke lenger er behov, som for eksempel når et forbrukslån er innfridd eller når det tilkommer nye opplysninger knyttet til eksisterende gjeld. Når det gjelder registeret Norsk Gjeldsinformasjon, så lagres ikke data i selve registeret, men i hovedsak kun fødselsnummer for personer som har usikret gjeld og i hvilket finansforetak.